I inneværende periode av IA-avtalen (2019–2024) er det en uttalt ambisjon å redusere det «hyppig gjentakende» sykefraværet. Hyppige sykefravær kan oppleves som problematisk av arbeidsgivere, og kan tenkes å øke sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet. Hyppig sykefravær har fått lite oppmerksomhet, noe som har resultert i manglende kunnskap, både om størrelsen på fraværet og kjennetegn ved personer med hyppige sykefravær. Vi definerer hyppig sykefravær som å ha seks, eller flere, legemeldte sykefravær i løpet av tre år, og foretar en deskriptiv analyse av personer med hyppig sykefravær i perioden 2019–2021. Personer med hyppige sykefravær utgjør 9 prosent av alle med sykefravær i treårsperioden og står for 29 prosent av alle legemeldte sykefravær og 18 prosent av sykefraværsdagene. Mens 7 prosent av menn med sykefravær har hyppige sykefravær, er andelen 11 prosent blant kvinner. Vi finner at personer som jobber i helse- og sosialtjenesten og salgs- og serviceyrker har en høy andel hyppige sykefravær. Muskel- og skjelettlidelser, og luftveislidelser er de vanligste årsakene til hyppige sykefravær. Videre er sykdommer i nerve- og i fordøyelsessystemet vanligere ved hyppige sykefravær enn øvrige sykefravær, og spesielt skiller migrene seg ut ved å være langt vanligere blant personer med hyppige sykefravær. Vi finner også at det hyppige sykefraværet i snitt er av kortere varighet enn sykefravær ellers. Nesten ett av fem legemeldte sykefravær blant personer med over ti sykefravær varer kun i én dag. Det er en relativt stor utskifting i gruppen med hyppige sykefravær, ved at 14 prosent ikke har noe sykefravær i neste treårsperiode, og 55 prosent har færre fravær. Av disse går en del over på mer langvarige helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det ser dermed ut til at gruppen med hyppige sykefravær både omfatter personer med mindre alvorlige sykefravær, og personer med helseproblemer som på sikt gjør det vanskelig å stå i jobb.