Uføretilgangen varierer geografisk. Tilgangen er relativt høy i kystfylkene Aust- og VestAgder, Telemark, Vestfold og Østfold, i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, og i de tre nordligste fylkene. Oslo, Akershus og Buskerud, pluss vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Sogn- og Fjordane, har lav uføretilgang relativt til landsgjennomsnittet. Med noen unntak er mønsteret omtrent det samme for kvinner som for menn. I Finnmark ligger uføretilgangen for kvinner omtrent på landsgjennomsnittet, og for menn en del over. I Akershus er tilgangen for menn langt under landsgjennomsnittet, mens den ligger ganske nær for kvinner.

Studerer vi uføretilgang over lengre tidsperioder, finner vi systematiske nivåforskjeller. Forskjellene mellom kommuner og fylker ser ut til å være relativt faste over tid.

Geografisk variasjon i tilgangen til uførepensjon kan komme av at befolkningen har ulik uføretilbøyelighet. Kommuner som har mange individer med kjennetegn som forbindes med høy uføretilbøyelighet, forventes å ha høyere tilgang. Høy alder, lav utdanning, lav inntekt og høy arbeidsledighet er eksempler på faktorer som bidrar til økt uførhet. Forskjeller i uføretilgang kan også komme av ulikheter i holdninger blant saksbehandlere, leger og søkerne til uførepensjon.

Denne studien er en del av programmet ”Geografiske variasjoner i trygdeytelser” som ble etablert i Rikstrygdeverket på midten av 1990-tallet og som resulterte i en rekke rapporter. I 2000 kom rapporten "Geografisk variasjon i tilgang av nye uførepensjonister 1980-1997 etter fylke" der det blant annet gis en beskrivelse på fylkesnivå av forskjeller i uføretilgang og fylkesvis variasjon i bakgrunnsvariable som dødelighet, flytting, utdanningsnivå, arbeidsmarkedsdeltakelse, arbeidsledighet og inntektsnivå. Man studerer hvordan hver av disse variablene samvarierer med uføretilgangen over tid. I denne rapporten følger vi opp dette arbeidet med et oppdatert datamateriale, og ser nærmere på samspillet mellom de strukturelle faktorene og uføretilgangen. De geografiske variasjonene på kommunenivå er fokus i denne rapporten.

Resultater: Vi har analysert uføretilgangen i perioden 1997-2004. Siden det er såpass stor forskjell mellom kjønnene har vi analysert tilgangen for menn og kvinner separat. Modellen vi benytter gir omtrent samme forklaringskraft for kvinner og menn, og effekten av en rekke variable ser ut til å være uavhengig av kjønn. Dette gjelder bl.a. betydningen av kommunens alderssammensetning, andelen uføre og sykefraværet. En økende andel eldre, og økt sykefravær henger ikke uventet sammen med økt uførepensjonering i kommunen.

Aldersfordelingen i kommunen og utviklingen i denne over tid er viktige forklaringsfaktorer. Uførepensjoneringen er også klart korrelert med forbruket av sykepenger i kommunen. Spesielt for kvinner finner vi tegn til at forhold på arbeidsmarkedet systematisk påvirker utviklingen over tid i uførepensjonering. Vi finner også at den observerte uføretilgangen påvirkes av flyttemønsteret – flyttestrømmene endrer sammensetningen og størrelsen på risikobefolkningen, og dermed nivået på tilgangsraten.

Vi har vært spesielt opptatt av effekten på uførepensjonering av forhold på arbeidsmarkedet i kommunen. For å ivareta langtidseffekter har vi inkludert informasjon om arbeidsledighet og omstillinger i industri og bergverk i inntil 5 år tilbake i tid. Mens vi finner noen tydelige sammenhenger mellom endring i arbeidsledighet og uføretilgang for kvinner, er det ikke særlig spor av dette for menn. For kvinner finner vi at når det er konjunkturoppgang i den geografisk variasjon i uførepensjonering 1997-2004 4 nasjonale økonomien, slår økt lokal arbeidsledighet ut i økt uføretilgang tre år senere. En mulig tolkning av dette kan være at gifte kvinner er mindre mobile enn menn på grunn av familieforpliktelser.

Omstilling knyttet til nedgang i sysselsetting i industri og bergverk gir liten eller ingen effekt for kvinner, mens vi for menn finner en negativ sammenheng mellom sysselsettingsnedgangen tre år tidligere og uføretilgangen. Vi finner også en klar effekt av restanseendringer. En økning i restansemengden, dvs at antallet ubehandlede uføresaker på NAV-kontoret øker, reduserer den observerte tilgangen til uførepensjon.

Endringer i andelen skilte i kommunen ser ikke ut til å påvirke uførepensjoneringen systematisk for kvinner. For menn er det derimot en klar effekt av endringer i andelen skilte menn tre år tidligere. Dette kan igjen ha sammenheng med dårlige forhold på arbeidsmarkedet. Studier har funnet at menn som mister jobben i større grad enn kvinner opplever skilsmisser.

Verken endringer i fordelingen på utdanningsnivå eller endringer i inntektsnivået i kommunen ser ut til å påvirke uførepensjoneringen. For kvinner ser det ut til at det blir flere uførepensjonister jo høyere inntektsnivået er blant yrkesaktive kvinner i kommunen. Kommuneøkonomi ser ikke ut til å ha noen selvstendig effekt i forhold til uførepensjoneringen.

Uførepensjoneringen varierer positivt med andelen som mottar sosialhjelp samme år. Her kan en mulig årsaksforklaring gå begge veier – uførepensjonister kan ha behov for sosialhjelp, eller det er andre faktorer som påvirker tilstrømningen til begge ordningene.

Uførepensjoneringen for kvinner avtar med økende andel innbyggere med ikke-vestlig statsborgerskap. En mulig tolking av resultatet er at økt andel utlendinger tyder på et godt arbeidsmarked. En annen tolkning kan være at innflytting av ikke-uføre generelt øker risikobefolkningen, og dermed senker tilgangsraten via nevneren. Som gruppe har innvandrere lavere uføreandel om man ikke korrigerer for botid. Det kan også være andre trekk ved kommunen som medfører at andelen ikke-vestlige utlendinger øker og som påvirker uføretilgangen.

Nettoinnflyttingen ser ut til å samvariere negativt med uføretilgangen i framtidige år. Jo høyere nettoinnflytting, jo lavere uføretilgang. Denne effekten kommer sannsynligvis via risikobefolkningen – en positiv netto innflytting bidrar til en større, og gjerne også til en gjennomsnittlig friskere og yngre, risikobefolkning.

Både metodemessig og datamessig er dette prosjektet et utviklingsprosjekt der hensikten er å finne gode innfallsvinkler til forståelse av de geografiske forskjellene i uførepensjonering. Ulike metodiske tilnærminger kan gi noe ulike resultater. Vi har også måttet gjøre noen forutsetninger i etableringen av datamaterialet. Resultatene som presenteres må derfor tolkes i lys av de forutsetningene som er valgt.